|
|
|
|
|
|
|
Lars
Erik Wegger |
Jeg er utdannet ved
Ås videregående - Elektrolinjen, og har etter et år på Skiringssal
Folkehøyskole fortsatt på NISS - Nordisk Institutt for
Scene og Studio. Her er det lydteknikk som gjelder, noe jeg driver
aldri så lite med på fritiden - ved siden av PC da. I dag er jeg ansatt
i PriceWaterhouseCoopers (pwc).
Mine interesser
ligger i lyd og data, og noen mente at mitt rom hjemme hos fossilene så
ut som hos skraphandlerne Albert og Herbert - og det kan være sant. Når
man nå har flyttet sammen med Stine, har det blitt orden i sakene, og vi
har eget rom til data og PCer.
|
Det påstås at jeg er
baryton, men jeg kommer like høyt som fatter'n, og han er første tenor.
Av og til tok jeg sangundervisning hos Liv Ragnhild Sømme Torneberg på
Kolbotn, og var med i Oppegårdkoret Scenario en periode.
Høsten 2002 begynte jeg et spennende
år på folkehøyskole. Det ble
Skiringssal
ved Sandefjord som fikk retten til mitt legeme i 10 måneder.
Her ble det alt fra teater til data og lyd/bilde. Jeg hadde et strålende
år. Blant annet lærte jeg litt om sølvsmedfaget, noe som førte til at
mange fikk gaver i form av sølvsmykker den julen. Alt har en ende, så
også dette året, men minnene er der for alltid. |
|
|
Musikalsk
sett er det to ting som teller - akkurat som hos min far;
sang og el-bass, men i tillegg har jeg teater som en stor
hobby. Det har vært, som for de andre i familien,
OPAL
som gjelder, og her har jeg vært med i flere oppsetninger -
den siste var:
|
|
Her spilte jeg Prins
Johan - broren til Kong Richard. Prins Johan er noe dum, men
snill, og lar seg lede av sheriffen av Nottingham til å
undertrykke folket. Robin Hood har aldri før vært vist i
musikal-versjon, men OPAL viser bare musikaler for tiden.
Vår leder - Bibbi Neergaard - skrev om stykket og skrev
sangtekster. Så valgte man ut kjente melodier - alt fra
opera til pop, og slik ble stykket en musikal. |
Før dette har jeg vært med på følgende oppsetninger:
- Aristokattene
- januar 1996
- Klatremus og
de andre dyrene i hakkebakkeskogen - oktober
1997
- Annie
- oktober 1999
- Snehvit og de
syv dvergene - februar 2000
- - Ansvarlig trådløse mikrofoner
- Åttemannsenka
- mai/juni 2000 - Oscarsborg festning
- Dalmatinerne
- mars 2001
- - Roger - Pongos eier og komponist
|
Som jeg fortalte over, var jeg med i Oppegårdkoret
Scenario, og det er et kor som ikke ligger på latsiden.
Den 9. februar 2005 gikk teppet opp for "Ære og
berømmelse" - et musikkspill om Anker-familien fra 1760
til 1820. Her spilte jeg den unge Carsten Ancher (ja det
skrives visst slik) som 24-åring. Jeg er jo vant med å
stå på scenen og synge, så dette gav medsmak. |
|
|
|
|
Ettersom tiden går, og man vokser og blir stor, tar
livet mere form. I løpet av en fjorten dagers tid våren
2006, fikk jeg to jobber og dame. Damen heter Stine og
er selvfølgelig den peneste i verden, og til alt overmål
har hun noen sammenfallende interesser - blant annet
data. Det blir mer om Stine senere. Når det gjelder
jobber, ble det en halv stilling hos IBM og en halv
stilling som blant annet kinomaskinist i
Kolben -
Oppegårds kultur- og aktivitetssenter. |
Men så - våren 2007 - skjedde alt på en gang. Stine og
jeg kjøpte leilighet og flyttet sammen, og samtidig fikk
jeg jobb hos
PriceWaterhouseCoopers i det nye huset ved Oslo S.
Her er jeg medansvarlig for ansattes PCer. Dette firmaet
er meget spesielt, og tar svært godt vare på sine
ansatte. Jeg trives utrolig bra, og blir nok her i
overskuelig fremtid. |
Siden 2007 har det skjedd masse; blant annet har jeg
giftet meg med Stine i 2009, og vi har fått to jenter -
Mie og Maja, som du kan se her til høyre. Maja i rødt og
Mie i blått. De får sine egne sider under
Slekten, hvor du kan lese mer
om dem. |
|
|
|
|
|
|
|